Sterk hjerne med aktiv kropp

 

Innledning

 

Tenk deg at legen din fortalte deg at det fantes en enkel, nærmest bivirkningsfri, behandling som gjorde at du ville leve et både lengre og bedre liv. En behandling som reduserte risikoen for sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes, kreft, depresjon og demens betydelig. Behandlingen ville i tillegg gi deg bedre hukommelse, økt stressmestring, forbedre kreativiteten din og sannsynligvis også gjøre deg mer intelligent.

 

Dette høres for godt ut til å være sant. Hadde en slik behandling eksistert ville jeg ha hørt om den, tenker du kanskje. Men, behandlingen finnes. Den er ikke ny heller. Vi har kjent til den i tusenvis av år. Jeg snakker om fysisk aktivitet.

 

At fysisk aktivitet er bra for kroppen vår er allmennkunnskap. Fysisk aktivitet senker blodtrykket, reduserer kolesterolnivået og bedrer blodsukkerreguleringen. Dette visste du kanskje fra før?

 

Det få er klar over er at hjernen vår sannsynligvis er det organet som påvirkes mest av fysisk aktivitet. Vi kan si det så enkelt som at hjernen vår er helt avhengig av fysisk aktivitet for å fungere optimalt. Hjernen din blir rett og slett oppgradert til en bedre versjon ved at du er fysisk aktiv.

 

Selv om vi lenge har visst at trening er bra for humør og sinn, har forskningen vist oss hvorfor fysisk aktivitet er så viktig for hjernen vår. Når vi beveger musklene våre slik at vi får opp hjertefrekvensen frigjøres nemlig en rekke kjemiske stoffer som påvirker alle våre titalls-milliarder nerveceller. Disse stoffene er det nærmeste vi kommer mirakelmidler.  Nyere forskning har vist at de kjemiske stoffene som skilles ut ved fysisk aktivitet styrker alle hjerneområdene våre. Dette forklarer de enorme effektene fysisk aktivitet har på hjernens funksjon. Det er ingen overdrivelse å si at det viktigste du kan gjøre for hjernen din er å være i aktivitet. Fysisk aktivitet vil ikke bare føre til at du føler deg bedre, men vil også ha en positiv effekt på stressmestring, læring, hukommelse, kreativitet, konsentrasjon og intelligens. I tillegg vil et aktivt liv beskytte deg mot depresjon og angst og betydelig redusere risikoen for hjernesykdommer som demens, Parkinsons og hjerneslag. Forskningen levner ingen tvil: Fysisk aktivitet gjør hjernen din både friskere og raskere.

 

Hukommelse

 

Alle deler av hjernen vår påvirkes av fysisk aktivitet, men det virker som om hippocampus, hjernens hukommelsessentrum, står i en særklasse når det gjelder graden av påvirkning. Hippocampus er en liten bananformet struktur, plassert dypt inne i hjernen, som er av avgjørende betydning for læring og hukommelse. Strukturen krymper med ca. en prosent per år som et ledd i en normal aldringsprosess.

 

Resultatene fra forskning fikk forskerne til å sperre opp øynene. Her hadde hippocampus vokst med ca. to prosent i løpet av et år med kondisjonstrening. Tenk på det! Istedenfor å bli ett år eldre hadde deres hippocampus blitt to år yngre, størrelsesmessig. Hvordan var det mulig? BDNF, selvfølgelig. Da man målte BDNF i blodet hos deltakerne var det klart høyere nivå hos treningsgruppen, enn hos kontrollgruppen. Da gruppene ble testet viste det seg at treningsgruppen scoret klart bedre på hukommelsestester. Fysisk aktivitet fører til økt produksjon av BDNF, som stimulerer til vekst av hippocampus, som igjen gjør at vi husker bedre. Vi får rett og slett bedre hukommelse av å bevege oss!

 

Inaktiviteten i skolen

Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er inaktivitet det største globale folkehelseproblemet i det 21. århundret. For mye stillesitting viser seg å være like farlig som å røyke. I store deler av verden, inkludert i Norge, er vi i ferd med å sitte oss i hjel. Vi ser nå en utvikling i den vestlige verden hvor barn og unge for første gang står i fare for å leve kortere enn sine foreldre.

 

For barn er det unaturlig å sitte i ro lenge av gangen. Får de muligheten, vil de leke og bevege seg. Dessverre er skolen, med all stillesittingen i klasserommet, med på å avlære fysisk aktivitet hos barna våre. Dette er både naturstridig og helsefarlig. Alle barn er avhengig av regelmessig lek og fysisk aktivitet for å utvikle seg normalt.

 

Over dobbelt så mange norske 7- og 8-åringer har motoriske problemer i dag som for fem år siden. Motorisk utvikling er viktig for barns selvbilde, popularitet og status blant andre barn og ikke minst for å kunne beherske praktiske oppgaver i hverdagen. Flere studier viser også en sammenheng mellom motoriske problemer og andre utfordringer som sosiale problemer, dårlig selvbilde og angst/nervøsitet.

 

At fysisk aktivitet og lek er viktig for barns kroppslige utvikling er noe vi har kjent til lenge. Det vi relativt nylig har blitt klar over, er hvor viktig fysisk aktivitet er for at hjernen til barna våre skal utvikle seg normalt og fungere optimalt. Aktive skolebarn lærer mer, trives bedre og mobbes mindre. I tillegg ser vi at barn som oppfyller myndighetenes anbefalinger om én times fysisk aktivitet og lek hver dag blir mer konsentrerte, er mindre følsomme for stress, får bedre hukommelse og lærer bedre.

 

Kunnskapen er så ny, og revolusjonerende, at den ennå ikke har fått fullt gjennomslag hos fagpersoner og politiker. Heldigvis har norske politikere kommet på banen og nylig vedtatt «.... å innføre en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall.»

 

Depresjon

 

Kunnskapen om hvordan fysisk aktivitet kan brukes mot depresjon, er viktigere enn noen gang. Rundt 20 % av alle norske kvinner og 10 % av alle norske menn vil få en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Og hyppigheten er økende. Depresjon er en av de vanligste sykdommene på verdensbasis og en viktig grunn til sykefravær og uførhet i Norge. Få sykdommer skaper så mye lidelse for enkeltindividet og menneskene rundt dem, og tapper samfunnet for like mye ressurser, som depresjon.

 

Du har kanskje allerede hørt om Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT)? Dette er en av verdens aller største helseundersøkelser, hvor over 120 000 trøndere har gitt samtykke til at (anonymiserte) helseopplysninger om dem gjøres tilgjengelig for forskning. I oktober 2017 ble det publisert en artikkel fra HUNT-studien i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Psychiatry. Forskere hadde fulgt over 33 000 friske nordmenn i elleve år. Det ble registrert en rekke data fra disse forsøkspersonene, blant annet hvor fysisk aktive de hadde vært. Man sjekket deretter hvor mange som hadde utviklet depresjon i løpet av disse elleve årene, og fant en betydelig reduksjon i forekomsten av depresjon hos de som var fysisk aktive. Sagt på en annen måte: Fysisk inaktivitet er en betydelig risikofaktor for depresjon. En inaktiv person hadde 44 % høyere risiko for å utvikle depresjon i løpet av disse elleve årene enn en som var fysisk aktiv. Det var som forventet, siden flere større studier tidligere har vist lignende resultater. Det som derimot var overraskende, var hvor lite fysisk aktivitet som skulle til for å forebygge utviklingen av depresjon. Det holdt med én time fysisk aktivitet per uke. Intensiteten på aktiviteten viste seg å ikke spille noen rolle. Det skal med andre ord mye mindre til for å forebygge depresjon enn for å behandle den.

 

Det store treningsparadokset

 

Med all kunnskapen vi i dag har om hvor viktig bevegelse er for både kropp og hjerne, ville det være naturlig å tro at vi alle levde fysisk aktive liv. Slik er det ikke, en majoritet av nordmenn er enten helt inaktive eller ikke aktive nok til å få en helsegevinst. Hva er det som gjør at de fleste av oss lever et stillesittende liv til tross for at vi vet at det ikke er bra for oss?

 

Det er flere årsaker til dette paradokset,, men det er én forklaring jeg tror er veldig undervurdert, nemlig at evolusjonen har gjort at hjernen vår er disponert for latskap. For våre første forfedre var fysisk aktive fordi det var nødvendig for å overleve. Samtidig har evolusjonen gjort oss late og glad i å være i ro når anledningen byr seg. Våre forfedre levde i en tid hvor tilgangen på mat var begrenset, så for å overleve var det viktig å spare energi og ikke sløse den bort på unødvendig aktivitet. Sagt på en annen måte: Vi er skapt for å løpe, men ikke mer enn det som er ytterst nødvendig for å overleve. Problemet i det moderne samfunn, og en viktig årsak til dagens epidemi med overvekt og inaktivitet, er at det ikke lenger er nødvendig med fysisk aktivitet. Vi har fri tilgang til mat, ingen naturlige fiender, og skal vi noen steder har vi bil, rulletrapp og heis som tar oss dit, med minimalt forbruk av kalorier. Vi har klart å fullstendig fjerne behovet for bevegelse i hverdagen. Det vi sitter igjen med da er en hjerne som er lat og som vil at vi skal være i ro. Ikke rart at mange sliter med å komme seg ut i aktivitet – hjernen deres gjør alt den kan for at de skal velge sofaen framfor joggeskoene.

 

Dette betyr ikke at vi bare skal gi etter for hjernens latskap. Det er fullt mulig å overvinne vår evolusjonsmessige trang til latskap og komme seg i aktivitet. Gevinsten er formidabel: et lengre og bedre liv og styrking av så godt som alle hjernens (og kroppens) funksjoner.

 

 

 

Fra bestselgende "Sterk hjerne med aktiv kropp" av Ole Petter Hjelle