Denne artikkelen er en del av vårt bidrag til Rosa sløyfe måneden. Vi setter fokus på brystkreft og hvordan trening kan være en viktig del av livet både før, under og etter brystkreft. Artikkelen er skrevet av Tormod Skogstad Nilsen, førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole.

De siste 20 årene har anbefalingene til kreftpasienter endret seg dramatisk. Forskning viser at fysisk aktivitet kan redusere fatigue, forbedre livskvalitet og gjøre veien gjennom behandlingen lettere å håndtere. Men hvilken trening er best, og hvor finner du hjelp?

Anbefalingene er snudd opp-ned på 20 år

Når det gjelder hvilke anbefalinger om aktivitet som gis ved kreftsykdom, har vi de siste 20 årene opplevd et paradigmeskifte. Tidlig på 2000-tallet var det ikke uvanlig at pasientene ble oppfordret til å ta det med ro og hvile. Tanken var at man skulle samle krefter og spare energi til å tåle kreftbehandlingen som kan være krevende for de fleste.

I dag snakker vi derimot om at man bør være “aktiv innenfor tålegrensen,” og retningslinjene fra ledende organisasjoner innen kreftmedisin (som the American Society of Clinical Oncology) er at alle som jobber med kreftpasienter bør snakke om de gunstige effektene av fysisk aktivitet i sitt møte med pasientene.

Forskningen som endret alt

Endringen startet med en banebrytende studie som ble publisert på slutten av 1980-tallet, hvor to kreftsykepleiere med erfaring fra hjerterehabilitering, ønsket å undersøke effekt av trening under behandling for brystkreft. Studien var en suksess og viste at sammenlignet med datidens standardbehandling, ga intervalltrening mindre tap av fysisk form, mindre kvalme og kreft-relatert fatigue. Deltakerne som trente hadde også kortere liggetid på sykehus.

Siden den tid har det kommet mange studier som har undersøkt effektene av ulike treningsprogrammer på mange forskjellige endepunkt. Det er en komplisert øvelse å oppsummere alle funn for alle kreftdiagnoser i en bloggpost, men det er gjennomgående at trening under behandling for kreft reduserer tapet av fysisk kapasitet, slik at veien tilbake etter behandling blir enklere (ikke nødvendigvis enkel).

Videre ser man at trening kan redusere graden av bivirkninger som kreft-relatert fatigue, og dempe symptomer på angst og depresjon både under og etter behandling. Det er også studier på vei som skal undersøke om trening kan gjøre at man tåler kreftbehandling bedre, men foreløpig kan vi ikke si det. Trening kan imidlertid gjøre at perioden med kreftbehandling føles bedre gjennom mindre grad av fatigue, gjennom mestring og gjennom at man føler man gjør noe som er bra for seg selv i en ellers tøff periode.

Utfordringene etter behandling

Det er kanskje opplagt at man ser frem til at man skal bli ferdig med kreftbehandlingen, og mange har kanskje en forventning om at man kan skru på en bryter igjen også er man klar for livet igjen. Derfor er det nok lett å bli skuffet når veien tilbake viser seg å bli mer utfordrende enn man hadde sett for seg. For å sitere en deltaker som var med i en nylig avsluttet forskningsstudie med langtidsoverlevere etter brystkreft ved Norges idrettshøgskole: «Jeg er ferdigbehandlet, men jeg er ikke ferdig med behandlingen».

Studier har vist at over 30% av norske brystkreftoverlevere opplever fatigue selv 10 år etter diagnose.

Lovende resultater for langtidsoverlevere

Deltakeren som ble sitert deltok i et prosjekt der vi inviterte kvinner som ble behandlet for brystkreft i snitt 11 år før inklusjon i studien. I en nylig avsluttet doktorgradsavhandling viste stipendiat Sara Hassing Johansen at trening hadde god effekt på fatigue hos langtidsoverleverne og at deltakerne i treningsgruppen rapporterte om betydelig økt livskvalitet etter treningsperioden. Det var spesielt interessant å se at effekten var størst hos kvinnene som hadde de høyeste nivåene av fatigue ved inklusjon. Det samme så vi for flere av endepunktene som påvirker livskvalitet, så trening kan være et sterkt virkemiddel for mange!

Hvilken trening er best?

Mange har spørsmål om hvilken type trening som er «best» og hvilket treningsprogram som er «optimalt» under og etter kreftbehandling. På generell basis er det ikke slik at det finnes et treningsprogram som er «bedre» enn andre. Den beste treningen er den du får til og den du liker, for da er sjansen størst for at du fortsetter å være fysisk aktiv.

Det er imidlertid noen bivirkninger av enkelte behandlinger som kan være verdt å merke seg. Det kan for eksempel være lurt å legge inn styrketrening hvis man får en behandling som svekker muskulaturen eller beinhelsen. Det kan være lurt å legge inn elementer av balansetrening hvis balansen blir utfordret, og det kan være lurt å legge inn bevegelighetstrening hvis bevegeligheten blir hemmet.

Men jeg vil likevel si at det viktigste er at man gjør noe. Hva som helst! Så finn en aktivitet som du liker og som passer inn i din hverdag. Det er det aller viktigste.

Hjelp er tilgjengelig

Hvis du har eller har hatt kreft, kan det være fint å vite at det er hjelp å få. Stiftelsen Aktiv mot kreft jobber hver dag for at «persontilpasset trening» skal bli en del av standardbehandlingen som tilbys til kreftpasienter. For å få til dette, åpner de blant annet Pusterom på norske sykehus som har et visst volum av kreftpasienter. Jeg vil oppfordre alle som har fått kreft til å spørre om en henvisning til Pusterommet. Om ikke det blir for annet enn en samtale, tror jeg det uansett er nyttig enten man allerede trener en del eller om man ikke er særlig aktiv.

Sammen med Aktiv mot kreft og Oslo universitetssykehus, utdannes det også AKTIV-instruktører ved Norges idrettshøgskole. Dette er en videreutdanning for fysioterapeuter, idrettsutdannede og personlige trenere i det å trene personer som har vært gjennom kreftbehandling. De fleste AKTIV-instruktørene er ikke en del av det offentlige helsevesenet, men de finnes også på Frisklivssentraler og andre steder som kan få refusjon gjennom helsevesenet.

Jeg håper du finner en treningsform du liker og at du får bra utbytte av innsatsen du legger ned! God trening!

Om artikkelforfatteren

Tormod Skogstad Nilsen er førsteamanuensis ved Institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole. Han har mastergrad og doktorgrad fra NIH, og forsker på effekten av trening under og etter behandling for kreft. Tormod er emneansvarlig på «trening og kreft», som ble utviklet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, og gir sertifisering som AKTIVinstruktør gjennom stiftelsen Aktiv mot kreft.