Brystkreft og trening: forebygging, behandling og bedring

Denne artikkelen er en del av vårt bidrag til Rosa sløyfe måneden. Vi setter fokus på brystkreft og hvordan trening kan være en viktig del av livet både før, under og etter brystkreft. Artikkelen er skrevet av en gjesteforfatter, Dr Niroshee Bronebakk, overlege og grunder av Klinikk for sunn aldring.

I Norge får om lag 4.200 kvinner brystkreft hvert år, ifølge FHI/Kreftregisteret. Dette er den vanligste kreftformen blant kvinner. (Folkehelseinstituttet). Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet er forbundet med lavere risiko for å utvikle brystkreft. Størrelsen på risikoreduksjonen varierer mellom studier, men ligger samlet sett omtrent i intervallet 15–30 % når de mest aktive sammenlignes med de minst aktive. (Kreftinformasjon)

For kvinner som allerede har fått diagnosen, er trening trygt og anbefales som en del av behandlingsforløpet. Internasjonale retningslinjer anbefaler i dag at helsepersonell aktivt anbefaler kondisjons- og styrketrening under og etter behandling. (PubMed, PubMed).

HUSK: Denne guiden er kunnskapsbasert, men erstatter ikke medisinsk rådgivning. Råd og treningsopplegg må alltid tilpasses diagnose, behandling og eventuelle begrensninger i samråd med lege/kreftteam.

Trening for å forebygge brystkreft

Regelmessig fysisk aktivitet er et av de mest effektive livsstilstiltakene du kan gjøre for å redusere risiko for flere kreftformer, inkludert brystkreft, og sammenhengen viser en dose–respons: mer aktivitet henger sammen med lavere risiko. (World Cancer Research Fund)

Hvor mye trening gir beskyttelse?

Helsedirektoratet anbefaler voksne 150–300 minutter moderat intensitet i uken, 75–150 minutter høy intensitet, eller en kombinasjon – i tillegg til styrketrening to ganger i uken. For ytterligere helsegevinster anbefales øvre del av intervallet (opptil ca. 300 min/uke). (Helsedirektoratet)

Studier og oppsummeringer viser at høyere aktivitetsnivå gir større risikoreduksjon. Et samlet bilde støtter at personer i den høyeste aktivitetsgruppen ligger om lag 15–30 % lavere i risiko enn de minst aktive. Det viktigste er den totale mengden aktivitet over tid – og husk at litt er mye bedre enn ingenting! (Kreftinformasjon)

Hvorfor beskytter trening mot brystkreft?

De fleste former for kreft har sammensatte årsaker, det er sjelden at det er én ting som forårsaker sykdommen. Dette betyr at trening kan påvirke risikoen for kreft gjennom mange mekanismer. Noen av disse er lavere sirkulerende østrogennivåer (særlig etter overgangsalderen), bedre insulinfølsomhet, mindre kronisk inflammasjon og gunstige endringer i immunfunksjon. (Kreftinformasjon)

Slik får du nok aktivitet i hverdagen

Det føles ofte vanskelig å få nok tid til trening, noe vi har skrevet mye om tidligere. Noen måter du kan gjøre det på er å planlegge økter i kalenderen, kombinere rask gange/jogging med styrketrening, eller bruke hverdagsaktivitet som å ta trappene, og å gå eller sykle når det er mulig. Variasjon øker sjansen for at du fortsetter over tid! (macmillan.org.uk)

Trening er ekstra viktig hvis kreft går i familien

Selv om genetisk risiko ikke kan fjernes, er fysisk aktivitet forbundet med lavere risiko også i høy-risikogrupper. Anbefalingene er i hovedsak de samme, men konsekvent trening over lang tid er spesielt viktig. (World Cancer Research Fund)

Andre fordeler ved trening

Denne artikkelen handler om brystkreft og trening – men det er viktig å ikke glemme alle de andre fordelene trening har! Det er fint at trening kan hjelpe både før, under og etter en kreftdiagnose, men uansett hvilken situasjon du er i så har trening positive effekter. Mer energi, bedre humør, sterkere kropp og bedre evne til å gjøre det du har lyst til – det er jo nok i seg selv til at trening er verdt det.

Brystkreft og trening: under brystkreftbehandling

Moderne retningslinjer ser på trening som en integrert del av kreftomsorgen. Rådene under er generelle, og du må alltid følge den behandlende legens råd. (PubMed). Du kan også lese Tormods artikkel om dette fra tidligere.

Trening etter operasjon

Rehabilitering starter tidlig med forsiktige puste- og skulderbevegelser som holdes innenfor smertefrie grenser. Første uken holdes armbevegelser vanligvis til skulderhøyde, deretter økes bevegelsene gradvis mot full bevegelighet over noen uker eller måneder avhengig av typen operasjon. Ved rekonstruksjon med implantat eller lapper gjelder ofte forbud mot tung belastning av brystmuskulatur i 4–6 uker før styrketrening gradvis kan gjenopptas etter kirurgens godkjenning.

Trening under cellegift

Behandlingen gis i sykluser og energinivået varierer mye, så tilpass intensitet og lengde på treningsøktene til behandlingsplanen og blodverdiene dine. Ved lavt immunforsvar bør du vanligvis trene hjemme eller ute i stedet for på travle treningssentre – følg råd fra sykehuset. Både kondisjonstrening og kombinert styrke- og kondisjonstrening virker mot kreftrelatert utmattelse – start med korte økter og øk gradvis. Ved nerveskader i føtter eller hender bruker du sikre sko, trener balanse og unngår hopp og løp hvis fotfølelsen er dårlig.

Trening under strålebehandling

Huden blir mer sårbar under stråling, og klorvann kan irritere den – snakk med stråleteamet før du svømmer, noen sentre tillater det hvis huden er fin, men da må du skylle av klor umiddelbart etterpå og stoppe hvis huden blir irritert. Daglige øvelser for skulder og arm på den bestrålte siden, pluss dype pusteøvelser, forebygger stivhet og bedrer lungefunksjonen. Yoga eller pilates kombinerer tøying, styrke og avspenning på en god måte – gi instruktøren beskjed om situasjonen din.

Brystkreft og trening: Etter behandlingen

De første månedene

Gradvis tilbake til aktivitet

Start de første 2–4 ukene med daglig lett aktivitet (f.eks. 15–20 minutter gange) og enkle styrkeøvelser 2 ganger i uken. Øk varighet og/eller intensitet gradvis mot 30–45 minutter per økt. Bruk opplevd anstrengelse (også kalt RPE-skala) hvis pulsen din styres av medisiner. (PubMed)

Bygge opp muskler igjen

Cellegift og inaktivitet gir ofte tap av muskelmasse. Systematisk styrketrening med store basisøvelser (bein, rygg, bryst), 8–12 repetisjoner og 2–3 sett er effektivt. Øk belastningen forsiktig når teknikken er stabil. (PubMed)

Kondisjonstrening

Hjertefunksjonen din kan være påvirket av behandlingen. Start forsiktig, bruk “pratetest” (eller RPE) for å sikre at du ikke trener for hardt, og varier mellom f.eks. gange, sykling og roing. Intervaller kan også introduseres gradvis når du er klar. (PubMed)

Livet etter kreften

Trening for å hindre tilbakefall og bedre overlevelse

Etter diagnose er høyere nivåer av fysisk aktivitet forbundet med lavere dødelighet, både fra brystkreft og totalt. På samme måte som trening kan forebygge kreft, ser det også ut som om det forebygger tilbakefall. Forskningen som viser at trening forbedrer overlevelsesresultater hos kreftpasienter blir stadig sterkere. En omfattende meta-analyse fra 2025 som undersøkte flere krefttyper, inkludert brystkreft, fant at fysisk aktivitet etter diagnose konsekvent er forbundet med forbedrede overlevelsesresultater. Denne forskningen understreker at trening ikke bare handler om å føle seg bedre under behandling – det kan faktisk bidra til bedre langtidsresultater for kreftpasienter.

Den største gevinsten kommer fra aktivitet som tilsvarer den øvre enden av Helsedirektoratets anbefalinger til aktivitet, det vil si enten 300 minutter i uken med moderat aktivitet eller 150 minutter med høy aktivitet. (PMC)

Hold et variert program med både kondisjon og styrke og unngå lange inaktive perioder – da er det bedre å tilpasse intensiteten etter behov.

Hvis du tar hormonbehandling

Tamoksifen/aromatasehemmere kan gi stivhet og leddsmerter. Gi ekstra tid til oppvarming og vurder vanntrening eller lav-til-moderat belastning på dager med mer symptomer. Vektøkning er vanlig – prioriter å ta vare på muskelmassen din og jevn aktivitet fremfor å spise mindre. (Generelle kliniske anbefalinger.) (PubMed)

Lymfødem: Forebygging og håndtering

Styrketrening er trygt ved gradvis progresjon

Lymfødem er en veskeoppsamling som kan komme etter fjerning av lymfeknuter. Tidligere har man vært veldig forsiktig med å anbefale styrketrening, men den randomiserte PAL-studien viste at gradvis, veiledet styrketrening ikke økte forekomsten av lymfødem hos brystkreftoverlevere i risiko, og kan redusere symptomer hos dem som allerede har lymfødem. Start lett, øk gradvis, og bruk kompresjon etter råd fra legen. (PubMed)

Varseltegn å se etter

Vær oppmerksom på tyngdefølelse, stramhet og hevelse i armen. Ved vedvarende symptomer: reduser belastning, hvil med armen hevet, og kontakt lymfødemterapeut eller lege.

Familie og støttesystem

Familien og vennene du har rundt deg er en viktig del av teamet ditt! Å trene sammen kan gi både praktisk støtte og mestring. Tilpass aktivitetene etter dagsformen; rolige turer på tyngre dager og mer aktive utflukter når det passer.

Mental helse og følelser

Brystkreft er selvfølgelig en fysisk sykdom, men den kan også ha stor påvirkning på den mentale helsen din. Trening kan være en viktig del av å håndtere dette. Hvis du allerede trente mye før du fikk diagnosen kan det hjelpe deg å føle en slags kontinuitet. Hvis du har trent lite tidligere kan det, i tillegg til effektene vi snakker om under, kanskje gi deg en følelse av å gjøre noe aktivt for å bli bedre. Uansett vil trening hjelpe på hvordan du føler deg.

Trening mot angst og depresjon

Trening har dokumentert effekt mot mild til moderat angst og depresjon hos kreftoverlevere under og etter behandling. Særlig moderat kondisjonstrening 2–3 ganger i uken eller kombinert styrke og kondisjon i 6–12 uker viser effekt på symptomer. (PMC)

Kroppsbildet ditt

Fokuser på hva kroppen kan gjøre fremfor hvordan den ser ut. Styrketrening gir ofte sterk mestringsfølelse. Velg trygge miljøer (hjemme, eller i små grupper) og klær du trives i. Feir små fremskritt.

Praktisk oppstart

Snakk med legen først

Det er mange ting du bør avklare med legen din:

om det er behov for puls- eller intensitetsgrenser,
om det er begrensninger på hvor mye du kan løfte postoperativt,
spesielle hensyn under cellegift eller stråling, og
eventuelt om det er blodverdier som må være på plass før du begynner.

Start forsiktig, bruk en treningsdagbok, og juster treningen etter hvordan kroppen responderer. (PubMed)

Utstyr for hjemmetrening

Hvis du vil trene hjemme – og som Naardic-medlem har du tydeligvis skjønt hvor bra det kan være – er det ikke mye du trenger. Yogamatte, lette manualer eller strikk, stor ball, pulsklokke og en god sports-BH dekker det meste. Ved risiko for lymfødem bør du bruke kompresjon etter avtale med legen. Ved nevropati skal du bruke sklisikre sko.

Når du må stoppe og kontakte lege

Avbryt treningen og kontakt legen hvis du har noen av disse symptomene:

brystsmerter eller uregelmessig puls,
tungpustethet som ikke går bort,
svimmelhet eller nestenbesvimelse,
plutselig hevelse eller varme i arm,
feber over 38 °C,
nye/uvanlige smerter som forverres av aktivitet, eller
ekstrem tretthet som varer mer enn 24 timer etter trening.

Husk at treningen skal gjøre ting bedre, ikke verre! Det er bedre å ta det gradvis enn å gå for hardt ut i begynnelsen.

Brystkreft og trening: Konklusjon

Trening er et av de sterkeste virkemidlene vi har – både for å forebygge brystkreft, for å tåle behandling bedre, og for å bygge seg opp igjen etterpå. Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for å utvikle sykdom, gir bedre livskvalitet under behandling, og kan forbedre både fysisk og psykisk helse som langtidsoverlever.

Det finnes ikke én «riktig» måte å trene på – det viktigste er at du finner en aktivitet du kan gjøre jevnlig, og at treningen tilpasses din situasjon. For noen betyr det korte turer i nabolaget, for andre mer intensive økter. Alt teller, og små skritt over tid gir store gevinster.

Husk alltid å avklare treningsplaner med legen eller kreftteamet ditt. Med riktig tilrettelegging kan fysisk aktivitet bli en trygg og positiv del av hverdagen, uansett hvor du befinner deg i sykdomsforløpet.

Kort sagt: Trening er ikke bare noe du gjør mens du får behandling – det er en viktig del av behandlingen, og livet etter behandling.

Om artikkelforfatteren

Dr Niroshee Bronebakk er overlege i anestesi og intensivmedisin ved Bærum Sykehus. I tillegg er hun grunder og daglig leder av Klinikk for sunn aldring, en privat legeklinikk med fokus på livsstilsmedisin og hvordan dette kan gi oss flere friske år i livene våre. Dr Bronebakk er utdannet ved University of St Andrews og Manchester University, i tillegg til etterutdanning ved Royal College of Anaesthetists (med graden Fellow) og norsk spesialistutdanning. Du finner henne på LinkedIn og Facebook.

Kilder (utvalg)

Forekomst i Norge 2024: FHI/Kreftregisteret (Brystkreft – nøkkeltall; 38 811 nye krefttilfeller i 2024). (Folkehelseinstituttet)
Anbefalt aktivitetsmengde (Norge): Helsedirektoratet – 150–300 min moderat/uke eller 75–150 min høy intensitet + styrke. (Helsedirektoratet)
Risikoreduksjon og mekanismer: NCI faktasammendrag; WCRF oversikt; dose–respons-analyser. (Kreftinformasjon)
Trening som del av standard omsorg: ACSM konsensus 2019; ASCO anbefalinger. (PubMed)
Etter diagnose: dødelighet/recidiv: Meta-analyses (Cariolou m.fl.). (PMC)
Fatigue: Systematiske oversikter/meta-analyser. (PMC)
Postoperativ skulder/rekonstruksjon: MSKCC, NHS/BCN pasientbrosjyrer. (Memorial Sloan Kettering Cancer Center)
Lymfødem og styrketrening: PAL-studien (JAMA). (PubMed)
Stråling og basseng: MSKCC; Cancer Research UK; Breast Cancer Now. (Memorial Sloan Kettering Cancer Center)
Sikker trening under behandling/infeksjonsfare: Cancer Research UK/Macmillan. (Cancer Research UK)