Helsedirektoratets nye rapport, som er basert p\u00e5 forskningsdata fra 32 millioner mennesker, viser at vi har undervurdert gevinstene ved fysisk aktivitet. Helsegevinstene ved fysisk aktivitet- b\u00e5de p\u00e5 individ- og befolkningsniv\u00e5 er alts\u00e5 st\u00f8rre enn tidligere antatt. Det er heller ikke s\u00e5 mye som skal til. For eksempel viser rapporten at dersom en inaktiv 20-\u00e5ring for begynner \u00e5 g\u00e5 en rask spasertur p\u00e5 10-15 minutter hver dag, vil vedkommende kunne forvente \u00e5 f\u00e5 \u00e5tte ekstra friske leve\u00e5r. Det er heller aldri for sent \u00e5 begynne med en mer aktiv livsstil. En inaktiv 60-\u00e5ring som begynner \u00e5 bevege seg litt mer vil ogs\u00e5 kunne forvente \u00e5 f\u00e5 en betydelig helsegevinst, b\u00e5de fysisk og mentalt. Rapporten understreker viktigheten av \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 \u00f8ke nordmenns aktivitetsniv\u00e5, som er mildt sagt labert. Kun tre av ti oppfyller helsemyndighetenes anbefaling for fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er medisin og vi m\u00e5 bruke alle tilgjengelige arenaer i samfunnet, som n\u00e6rmilj\u00f8, skole og arbeidsplass, for \u00e5 bidra til \u00e5 f\u00e5 flere nordmenn, b\u00e5de unge, voksne og gamle, i aktivitet. Rapporten viser at vi har et uutnyttet forebyggingspotensiale som vil gi enorme gevinster b\u00e5de p\u00e5 individ- og samfunnsniv\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Vi forebygger nesten ikke<\/strong><\/p>\n\n\n\n Vi har strengt tatt ikke et helsevesen i Norge, men et sykevesen. Omtrent 97 av 100 norske helsekroner g\u00e5r til \u00e5 reparere skader og sykdom som allerede har inntruffet. Forebygging, som b\u00e5de er mer effektivt og rimeligere enn \u00e5 behandle, blir avspist med smuler. N\u00e5r vi samtidig vet at 90% av sykdomsbyrden i Norge er ikke-smittsomme sykdommer (som f.eks. kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2) som i stor grad kan forebygges, er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor politikerne v\u00e5re ikke prioriterer annerledes. Andelen eldre og kronisk syke i samfunnet er raskt \u00f8kende. De totale helseutgiftene v\u00e5re har passert 400 milliarder kroner i \u00e5ret. En drastisk kursendring med mer forebygging, for \u00e5 behandle mindre, er helt n\u00f8dvendig. Kun slik kan vi forhindre at vi i l\u00f8pet av noen ti\u00e5r vil havne i en situasjon hvor de totale helse- og trygdeutgiftene blir s\u00e5 store at vi risikerer at helsevesenet v\u00e5rt, og faktisk hele velferdssamfunnet kneler. Selv oljefondet v\u00e5rt vil ikke v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 absorbere disse \u00f8kte kostnadene.<\/p>\n\n\n\n Tre forslag til kursendring-for folkehelsen:<\/strong><\/p>\n\n\n\n 1. Politikerne m\u00e5 investere i folkehelse<\/em> 2. Du og jeg M\u00c5 bidra!<\/em> 3. Innf\u00f8r trening p\u00e5 \u00abgr\u00f8nn resept\u00bb i helsevesenet<\/em> FNs tredje b\u00e6rekraftsm\u00e5l er god helse og livskvalitet. Som et ledd i dette har Norge forpliktet seg til FNs og WHOs m\u00e5l om \u00e5 redusere for tidlig d\u00f8d av ikke-smittsomme sykdommer med 33 % innen 2030. Manglende satsning over tid p\u00e5 forebygging og folkehelse gj\u00f8r at vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let.<\/p>\n\n\n\n La 2024 blir \u00e5ret for det \u00absunne skiftet\u00bb, der vi sammen endrer kurs og gjenreiser den norske folkehelsen!<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Helsedirektoratets nye rapport, som er basert p\u00e5 forskningsdata fra 32 millioner mennesker, viser at vi har undervurdert gevinstene ved fysisk […]<\/p>\n","protected":false},"author":10,"featured_media":1981,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"content-type":"","site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"categories":[8],"tags":[],"class_list":["post-1326","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-helse"],"yoast_head":"\n
For hver krone vi investerer i forebygging kan vi forvente \u00e5 f\u00e5 tilbake 14 kroner. Du beh\u00f8ver ikke v\u00e6re aksjemegler for \u00e5 se at dette er en sv\u00e6rt god investering. Allikevel blir noen av de beste folkehelsetiltakene v\u00e5re, som det \u00e5 innf\u00f8re en times fysisk aktivitet i skolen og et gratis, sunt skolem\u00e5ltid hver dag, skrotet av politikerne v\u00e5re, gang p\u00e5 gang. Ogs\u00e5 i \u00e5r ble disse forslagene, som var en del av Hurdalsplattformen, puttet i skuffen av regjeringen for \u00e5 spare penger. Samfunns\u00f8konomisk er dette i beste fall uklokt, i verste fall vitner det om grov \u00f8konomisk uforstand. Ved \u00e5 ikke gj\u00f8re disse relativt sm\u00e5 investeringene i folkehelsen kan vi forvente \u00e5 f\u00e5 formidable kostnader i framtiden. \u00c5 la barn f\u00e5 lov til \u00e5 bevege seg litt mer p\u00e5 skolen er ikke spesielt dyrt. Inaktivitet, derimot, det koster. De totale kostnadene ved inaktivitet i Norge er estimert til omtrent 239 milliarder per \u00e5r. Sannsynligvis vil det \u00e5 innf\u00f8re et vedtak om at alle norske skolebarn er garantert minst \u00e9n time med fysisk aktivitet hver dag, v\u00e6re det viktigste folkehelsetiltaket siden R\u00f8ykeloven. Kj\u00e6re politikere – hva venter dere p\u00e5?<\/p>\n\n\n\n
Vi nordmenn er ikke s\u00e5 aktive og sunne som vi liker \u00e5 tro. Mer enn 70 prosent av oss er inaktive og beveger oss mindre enn de anbefalte 150 minuttene i uken. Sju av ti er overvektige, og mer enn to av ti har sykelig overvekt. Tallene er nedsl\u00e5ende, og viser et Norge i fysisk forfall. Faktisk er Norge, m\u00e5lt ved andelen av befolkningen som er sykemeldt eller uf\u00f8r, verdens sykeste land. De fleste sykdommene som rammer oss kan vi v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forebygge, blant annet ved fysisk aktivitet og kosthold. Og det er mye mindre som skal til enn det mange tror. Litt mer bevegelse i hverdagen, for eksempel en halvtimes trenings\u00f8kt eller en spasertur et par ganger i uken, eller \u00e5 bytte ut en usunn matvare med en litt sunnere, vil kunne bidra mye til b\u00e5de din helse og folkehelsen. Ikke bruk tid til \u00e5 klekke ut det perfekte treningsprogrammet eller kostholdet, det er det nemlig ingen som klarer \u00e5 f\u00f8lge. Den beste endringen er den du f\u00e5r til, og absolutt alle monner drar. Litt er alltid bedre enn ingenting!<\/p>\n\n\n\n
Trening er medisin. Det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet er et sv\u00e6rt effektivt verkt\u00f8y for \u00e5 forebygge og behandle over 25 alvorlige, kroniske sykdommer som rammer oss. Til tross for dette er \u00abtrening som medisin\u00bb den glemte behandlingen i helsevesenet. Vi bruker den nesten ikke. I dag kan fastleger henvise pasienter til medikamentell eller kirurgisk behandling i spesialisthelsetjenesten, uten at pasientene betaler mer enn en liten egenandel. Resten dekkes av det offentlige. Henvisning til trening m\u00e5 pasientene betale selv. Det m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med. Fastleger m\u00e5 i fremtiden kunne henvise pasienter med livsstilssykdommer eller \u00f8kt risiko for \u00e5 f\u00e5 dem, til veiledet fysisk aktivitet, med refusjon. Det vil gj\u00f8re mer for folkehelsen (og samfunns\u00f8konomien) enn noe annet tiltak i helsevesenet.<\/p>\n\n\n\n